De to lengste minuttene i mitt liv.

Ja, da har jeg opplevd det 5. heftigste jordskjelvet i verden. Heldigvis gikk det bra for meg og mine, og jeg lurer paa om jeg igjen skal takke skjebnen for det. Eller eventuelt sette pris paa tilfeldigheter. Uansett, fredag kveld og vi var klare for aa drikke litt og kose oss. Paty og Ale hentet meg og vi dro til leiligheten til Nicole og Nevali. Vi ble sittende og drikke en stund og diskuterte om vi skulle gaa ut eller ikke. Jeg var helt klar for aa ta en tur ut, og heldigvis ble de andre med.

Ingen visste hvor utestedet vi skulle paa var, saa det ble litt normal Chile-lok. Nevali snakket med noen venninner og de kom en stund etterpaa i bil. De visste heller ikke hvor det laa, saa vi bestemte oss for aa dra til Bella Vista, hvor det er fullt av utesteder. Vi var fire for mange i bilen, men hvem bryr seg vel om det her i landet. Vi bestemte oss for aa draa paa et sted som heter Bokara, og vi var paa vei inn da Nicole begynner aa tvile og mener det er for dyrt aa betale 3 lucas, som er litt over tredve kroner, for aa vaere der i to timer. Heldigvis ble vi enige om aa finne en bar og drikke oel istedenfor.

Vi satt oss ned paa et bord paa fortauet og bestilte tre literflasker med oel. Gaby, kusinen min, jobbet egentlig den natten men av en eller annen grunn fikk hun gaa og kom heldigvis litt etter at vi hadde satt oss ned. Paty og Ale hadde snakket med en venninne, La Fe, som var paa vei, og hun kom ogsaa heldigvis likt med Gaby. For da, mens vi satt der med en plastkopp med oel i haanda, og hoerte paa glade rastamenn som spilte trommer og danset, begynte bakken aa riste. Forst lo vi litt og trodde bare at det var "un temblor" som kan oversettes med risting (vet ikke om vi har noe ord for det), som paa richters skala blir karakterisert fra 1 til 6,5. Men saa ble det bare sterkere og sterkere, og jeg saa gleden i oynene til jentene forandre seg til frykt. I lopet av ett sekund forsvant alt som var av lys og vi kastet oss ut paa gaten (selvfolgelig med oelflaskene i haanda).

Alle rundt oss begynte aa skrike og lope og av en eller annen grunn var det folk som kastet flasker vilt rundt seg. Akkurat der og da foltes det som om jeg var i en action film, typ katastrofefilm med Tom Cruise. Vi klamret oss sammen, mens de lengste to minuttene i vaart liv passerte. Vi trodde alle at naa ere' bare aa legge hatten paa hylla og si takk og farvel. Vi kunne se hovedgaten fra der vi sto og den var fylt med royk og kaos, det bildet har festet seg til hjernebarken min. Jeg bare ventet paa aa see bygningene falle eller veien aapne seg, men det slapp jeg heldigvis. I stedet begynner jentene aa krangle om hva vi skal gjore og hvor vi skal gaa. Forbi oss loper mennesker som gale, men Ale er bestemt paa at man ikke skal folge massene, noe Gaby er veldig uenig i. Jeg blir staaende og tenke "ah, typisk chilenere, men dette er kanskje ikke helt riktig tidspunkt for aa krangle..."

Problemet var at vi var i Bella Vista, som er et belastet sted med masse gaerninger som raner og overfaller folk. De utnyttet seg selvfolgelig av situasjonen. Saa samtidig som vi maatte se opp for naturkatastrofe og holde oss i sikkerhet, maatte vi ogsaa se opp for gaerninger med kniv og passe paa verdisaker. Det var rett og slett helt kaos. Vi flyttet oss sakte, haand i haand mens noen provde og ringe familie for aa si at vi har det bra. Som selvfolgelig nesten var umulig, alt var nede. Nevali fikk heldigvis tak i sonnen sin og fikk hore at han hadde det bra.

Gaby, som jobber i en reality serie, var bestemt paa aa dra tilbake til jobben for aa se hvordan det gikk der. Vi provde aa si at hun ikke maatte gaa alene, men hun nektet aa hore paa oss. Resten av oss begynte paa hjemveien, som viste seg aa bli temmelig lang. Vi visste ikke bedre enn aa begynne aa gaa. Vi provde aa stoppe noen taxier forst, men alle bare kjorte forbi, sikkert paa vei hjem til familien sin. Mens vi gikk provde vi aa faa haik med bilene, det tok ganske lang tid foer plutselig en van stoppet og ba oss hoppe inn. Vi spurte hvor mye han skulle ha, men han ville ikke ha noen ting. Det er godt det finnes bra mennesker der ute! Han kjorte oss saa langt han kunne, og derfra var det ut og gaa igjen.

Vi var ganske redde for det var helt morkt ute, ikke ett eneste lys og vi visste at det kunne komme folk og overfalle oss. Nevali spurte hvem som hadde nokler, og ba de som hadde det putte de mellom knokene, klare for aa forsvare oss om noe skulle skje. Vi plukket ogsaa opp en stor stein hver som vi hadde i den andre haanda. Paa nytt folte jeg at jeg var i en film, men naa var det mer en folelse av en halvdarlig street gangster film med Ice T i hovedrollen. Der gikk vi bortover gaten, seks jenter klare for kamp. Jeg er ufattelig takknemlig for at jeg slapp aa ta frem mine urokkelige judo-ferdigheter og at vi kom oss trygt inn i en ny bil. Denne gang en personbil, men der det er hjerterom er det husrom. Han kjorte oss nesten helt frem til leiligheten til Nevali og Nicole, hvor det saa helt javlig ut. Siden de bor i fjerde etasje, laa alt paa gulvet. Glass knust over alt, kjoleskapet sto midt paa kjokkenet, mikrobolgeovnen knust paa gulvet, og tv'en gikk ogsaa i bakken. Vi maatte komme oss fort ut derfra, i tilfelle det skulle komme et nytt skjelv. Jentene kjorte meg hjem, og jeg kunne nesten puste ut - "trygt hjemme". Der var det heldigvis ingen store skader og alle hadde det bra. Gaby kom seg ogsaa trygt hjem cirka en time senere.

Dagen etter samlet vi jentene oss og snakket om hva som hadde skjedd. Vi var enige om at det var mange tilfeldigheter som forte til at vi alle kom oss trygt hjem. For hadde vi ikke gaatt ut, hadde vi opplevd jordskjelvet i fjerde etasje, noe som hadde vaert helt javlig. Men heldigvis gikk vi ut. Hadde vi gaatt inn paa det utestedet, som er to etasjer ned i jorda med bare en utgang, vet jeg faktisk ikke hva som hadde skjedd... Men heldigvis ville ikke jentene betale cover. Hadde jordskjelvet skjedd tre minutter foer, hadde baade Gaby og La Fe vaert helt alene midt opp i alt kaoset. Men heldigvis var alle sammen og tok vare paa hverandre.

Saa mens jeg sitter her i leiligheten og skriver og jevnlig kjennerat det kommer "temblorer" (skjelv), spor jeg meg selv om det var skjebnen eller tilfeldigheter, eller rett og slett ren flaks. Jeg er uansett evig takknemlig for at jeg og alle jeg er glad i overlevde natten. Og saa er det ikke saa mye annet aa gjore enn aa be for de som fortsatt er savnet og haape at det ikke kommer flere jordskjelv.

FRustraSJon

Jeg får ikke lagt ut bilder på bloggen for tiden. Tyr dermed til facebook. Godt det finnes flere medier nå til dags. Hva jeg skulle gjort på sekstitallet, det vet jeg neimen ikke.

Cyber love

Skjebnen har talt.

Der ligger jeg, på en strand i Chile, nærmere bestemt i Maitencilla, på en solseng og aner fred og ingen fare. Jeg soler meg med ansiktet vendt mot solen, altså til venstre. Plutselig smeller det hardt 3cm fra øret mitt rett i solsengen, og jeg ser en parasol flyve over meg og lande i sanden. Det var altså rett før jeg ble truffet av en gigantisk parasol med spiss og det hele midt i ansiktet/hodet! Jeg blir liggende mens de villeste tanker farer gjennom hodet mitt. Jeg kunne dødd.

Jeg vet jeg kanskje virker drastisk nå, men om spissen på parasolen hadde truffet på et spesielt sted i hodet er jeg sikker på at med maks uflaks kunne det endt med døden. Og det hadde vært så slitsomt. Kanskje ikke for meg, men for alle andre som måtte ha kledd seg i svart og grått og greier.

Og hadde jeg ikke dødd hadde jeg nok hvert fall endt opp med et glassøye eller et tredve-stings arr i ansiktet. Sår og blod blandet med sand og varme, aiai, så sykt slitsomt. Da måtte jeg bare ha gått ned på kne og bedt om giftemål med en gang og håpe på at Therese ville se forbi mitt mindre pene ansikt og tenke på kjærligheten vi har for hverandre.

Jeg lå der og ble rett og slett sliten av alle tankene om hva som kunne skjedd, og det gikk opp for meg at jeg tror på skjebnen. Det har aldri slått meg før, men det kan bare ha vært skjebnen som bestemte at jeg ikke skulle bli skadet. For bare ett minutt før parasolen slo til lå jeg med ansiktet mot høyre og hadde blitt truffet rett i fleisen. Så jeg takker herved skjebnen som var på min side idag, og slutter dette innlegget med å innrømme at jeg kanskje tenker for mye. Men hva annet kan man gjøre når man ligger på stranden og ligger på stranden og ligger på stranden... For et hardt liv.

Pluss at det som skjedde ikke var fordi jeg var uforsiktig eller satt meg selv utfor en fare, jeg bare lå der rolig og blid mens faren ble kastet så å si i ansiktet mitt. Du kan gjøre mye for å holde deg selv i sikkerhet, bruke sikkerhetsbelte (som forresten ingen andre gjør her nede og pappa blir nesten irritert om vi ber han ta det på) etc, men du kan ikke forhindre at en parasol tilfeldigvis flyr avgårde i din retning og lander 3 cm fra ansiktet ditt. Det er der skjebnen kommer inn, kanskje den vil gi meg en advarsel? Non taken, i så fall.

Nå skal jeg snart gi meg. Men oioi, og enda et bevis på min venn skjebnen: hadde jeg tatt ett mindre skritt på supermarkedet i dag ville jeg tråkket rett opp i noe glatt yoghurt greier og falt langflat rett på ryggen og kanskje slått hodet i gulvet og fått livsvarig hjerneskade... Haha, jeg vet jeg overdriver. Men i stedet sklei jeg bare litt og holdt meg på beina. Skjebnen altså...

Dette er kanskje uinteressant, men det er et innblikk i Alvinas hode og hennes møte med skjebnen. Jeg vet at om man alltid skal tenke "hva om", "tenk hvis" etc, så ville man blitt gal. Men når det skjer sånne nesten-opplevelser som det skjedde meg i dag, kunne jeg ikke la være å tenke på min venn skjebnen med englevinger. Om jeg skal tro på en Gud, skal Guden min være Skjebnen. God natt! :)

Camping i Chile

hei og haa!

sist gang jeg var paa camping var i sverige med erlend og chris. vi hadde med oss et lite telt, luftmadrass, oel og en primus. denne gangen var det av et helt annet kaliber. tante elsker camping! hun har hatt tingene klare en maaned i forveien, jeg kunne bodd paa den campingen ett aar med alt det stasjet hun dro med seg. onkel har en stor pick up, vi lekte "min bil er lastet med" og etter en liten stund var den stappfull. campingen laa en droy time utenfor santiago, selv med air condition i bilen kunne jeg kjenne svettebekken sildre ned ryggplaten. svettebekken, hahahah. aesj.

uansett, saa var det utpakking av saker og ting. siden jeg er jente var det helt klart at jeg seff ikke kunne noe om telt, det var mannejobb. men jeg fikk hjelpe tante med aa sette opp kjokkenet og saann, som faktisk var et kjokken med bordplate, hyller, fire stekeplater, etc etc. saa satt vi sammen et saant sammenleggbart bord med benk, pluss at vi hadde med tusen campingstoler og matchende sammenleggbart "bord" med hull i til olen. teltene ble satt opp, tre stk til seks personer og ett barn, gigantiske greier. og til slutt et myggnettingstelt til aa ha over bordet saann at vi ikke ble plaget naar vi spiste.

det ble rolige dager ved bassengkanten med hvitvin som daglig dose. paa kvelden lagde vi mat og spilte poker. jeg rana familien for til sammen 8 000 pesos, som hores veldig mye ut. vi kan godt late som det er dritmye, men det er egentlig ca 80 spenn. uansett en herlig folelse aa vinne. heia norge, sier jeg bare. vi ble fra mandag til fredag, jeg koste meg masse, hadde alt jeg trengte fra god "seng" med pute og sovepose til internett og film. jeg saa egentlig ikke paa film, men lille lucia som er datteren til ene kusinen min er hekta paa bambi, saa jeg saa den med henne en av de 30 gangene hun saa bambi i lopet av ferien. bambi paa spansk, det var kult. pia, om du leser dette: "du kan kalle meg en blomst om du vil det" <3 :)

Noen av mine kjaere chilenere

Paula og kjaeresten hennes midt i sentrum i santiago.

Edderkopp!!!!!!!

Esteban, sote broren til Paula.

Min kjaere venn Alex, kjaeresten hans og en venninne av henne.

Esteban og en veldig homofil kamerat fra Buenos Aires. Han minnet meg om Jan Thomas, 37 aar og botox...

Chile

etter den lille hendelsen med bilene kom jeg meg trygt inn i huset og fikk mat og det hele (se forrige innlegg: Chile). paa kvelden var det en selvfolge at jeg skulle vare med gaby og vennene hennes og se fotball. lokaloppgjor i santiago mellom de to store: colo colo og La U de Chile. det var utrolig koselig aa se alle jentene igjen, vi kjopte masse ol og vin og grillmat. La U vant etter straffekonk, Nevali var den eneste som var glad for det. hun vi var hos har et stort basseng i hagen og plutselig fant gaby og nevali ut at de skulle kaste meg i bassenget, men det klarte de ikke. saa de kledde av gaby og kastet henne ut istedet. jeg fant fort ut at hvis jeg ikke kaster meg selv, vil noen andre gjore det. saa jeg tok sats og kastet meg uti med klarne paa, selvfolgelig mens jeg holdt meg for nesa. det ble en digg natt i bassenget med drinker og musikk. jeg kjente at jeg var glad for aa vare tilbake!!

dagene etter var jeg en del med familien og slappet av. blir fort sliten av varmen og mye sol. saa kom helgen og de hadde velkomstfest for meg, det var kos til tross for at alle i "gjengen" har kjaereste naa og det er vanlig og sitte og rote/kline mye av tiden (typisk i chile, for de fleste bor hjemme, saa det er offentlig man faar kost seg...) dette forte selvfolgelig ogsaa til at jeg savnet kjaeresten min;) saa var jeg og tante og saa avatar, jeg synes den var dritbra!! naa forrige torsdag kom pappa og elin til chile, jeg motte de paa flyplassen og vi dro rett til Putaendo hvor mesteparten av familien vaar bor. de er veldig mange, pappa har 8 sosken og de har igjen tusen barn. saa hver gang jeg kommer hit moter jeg nye fettere og kusiner. jeg provde aa ta godt vare paa elin opp i alt kaoset med mennesker og hoylytt prating paa spansk. hun koste seg, og vi hadde det veldig fint. i helgen var vi i Melipilla og besokte en fetter av pappa som har en gaard paa landet med hest og hons og greier. det var veldig koselig. igaar lagde laura kjempegod middag til oss i santiago og idag skal vi paa camping ved en stor innsjo. akkurat naa sitter jeg ute ved bassenget og har ryggen i sola og dataen i skyggen. lurer paa om jeg blir brent. det gaar sikkert bra.

jeg har det veldig fint paa tur. jeg blir her i chile til 11.mars, da reiser jeg til buenos aires og blir der en helg. sondagen gaar flyet mitt til cape town og jeg blir der til torsdag. saa gaar turen til kuala lumpur hvor jeg tar buss til singapore for aa endelig se min kjare soster, lille elias og christian. det gleder jeg meg veldig til!! min kjare therese kommer ned den 29. mars og vi skal reise sammen til 27.april. da vender vi nesen hjem mot norge, riktignok i hvert vaart fly.

saionara!

Buenos Aires

Gale, men sote Anne og jeg ute og tar noen drinker.

Da Per plutselig ble 24 aar. Du begynner aa bli gammal, kjekken!

Paa et annet sted begynner de paa nabobordet og spille, saksofon og gitar.

Siste dagen med kjekkasen min, kjekkere skal du lete lenge etter;)

Nikko koser seg med kaffi'n!

Buenos Aires

Vi dro paa La Bomba, bombeshow skrev jeg faktisk, men det heter jo trommeshow. Det tok av!!

God stemning!

Gringos, hvitinger, koser oss med ol i literglass til 20-30kr.

Ute og spiser biff paa den beste biffrestauranten i Buenos Aires (jf. Sandra). Sjekk de gigantiske knivene!

De to til hoyre er et vennepar av Sandra som skal studere der dette halvaaret og han til venstre er en svenske som Sandra bodde med.

Bilder fra Buenos Aires og Tigre

Vi dro til Tigre, en forstad utenfor Buenos Aires, satt oss paa en baat og koste oss med ol i solen. Typisk norske som vi er, var vi de eneste som fant seg en plass i solen.

Vannet var rimelig skittent, men alle badet!

La Sandrita koser seg.

Baat.

En eller annen fin bygning.

For jeg fortsetter med Chile - noen flere bilder fra Uruguay og Argentina

Fra hytta vaar i Punta del Diablo. Fotter er deilig.

Brodrene fra Peru, Josè og Daniel. Bra menn.

Josè bor i Montevideo, pga jobben for to aar, dette er utsikten fra leiligheten hans.

Daytime.

Jeg og Sandra gikk litt rundt i sentrum for vi dro til leiligheten deres.

Chile

Etter en 22 timers tur over fjellet, uten aa gaa paa do, havnet jeg i glovarme santiago midt i sentrum. tante og onkel hentet meg, og kjorte meg hjem til huset deres. her kommer en fortelling hentet fra virkeligheten som er med paa aa skildre en del av chile:

rodrigo (onkel) har hatt en toff oppvekst, som gjor at han er veldig aggressiv i trafikken. han kaster seg fra side til side, og jeg er nodt til aa holde meg fast og prove aa folge svingene han tar mellom bilene for ikke aa bli bilsyk. halvveis gronn i ansiktet og litt smaaredd, narmer vi oss huset. men akkurat da kaster en bil seg foran rodrigo og han maa braabrense. naa er det ikke gjemt under en stol at onkelen min er litt av en hissigpropp, saa han kaster seg ut i motsatt kjorefil og kjorer forbi bilen, deretter dytter han bilen inn mot veikanten sann som man bare ser paa film saa den andre bilen maa braabremse. heldigvis er den ingen som krasjer og jeg skjonner at naa blir'e skriking. onkel sitter i bilen og skriker : que se viene el weon!! = bare la idioten komme! og det gjor han, han folger etter til huset og tante roper at hun skal slippe ut Duke som er den store vakthunden. onkel gar ut av bilen med en sann svart batong som man slaar med, klar til kamp. ut av den andre bilen spretter den andre hissigproppen ut, med noe mindre fett rundt magen og ganske spe i grunn. de begynner aa skrike og veive med armene og jeg horer egentlig bare meget stygge banneord. jeg sto der og saa paa og tenkte: ahh, saa godt det er aa vare hjemme i chile, igjen... det ble ingen slosskamp, den lille mannen saa at han ikke slo fordi onkel hadde paa seg briller. chile, sweet chile.