Chile

Etter en 22 timers tur over fjellet, uten aa gaa paa do, havnet jeg i glovarme santiago midt i sentrum. tante og onkel hentet meg, og kjorte meg hjem til huset deres. her kommer en fortelling hentet fra virkeligheten som er med paa aa skildre en del av chile:

rodrigo (onkel) har hatt en toff oppvekst, som gjor at han er veldig aggressiv i trafikken. han kaster seg fra side til side, og jeg er nodt til aa holde meg fast og prove aa folge svingene han tar mellom bilene for ikke aa bli bilsyk. halvveis gronn i ansiktet og litt smaaredd, narmer vi oss huset. men akkurat da kaster en bil seg foran rodrigo og han maa braabrense. naa er det ikke gjemt under en stol at onkelen min er litt av en hissigpropp, saa han kaster seg ut i motsatt kjorefil og kjorer forbi bilen, deretter dytter han bilen inn mot veikanten sann som man bare ser paa film saa den andre bilen maa braabremse. heldigvis er den ingen som krasjer og jeg skjonner at naa blir'e skriking. onkel sitter i bilen og skriker : que se viene el weon!! = bare la idioten komme! og det gjor han, han folger etter til huset og tante roper at hun skal slippe ut Duke som er den store vakthunden. onkel gar ut av bilen med en sann svart batong som man slaar med, klar til kamp. ut av den andre bilen spretter den andre hissigproppen ut, med noe mindre fett rundt magen og ganske spe i grunn. de begynner aa skrike og veive med armene og jeg horer egentlig bare meget stygge banneord. jeg sto der og saa paa og tenkte: ahh, saa godt det er aa vare hjemme i chile, igjen... det ble ingen slosskamp, den lille mannen saa at han ikke slo fordi onkel hadde paa seg briller. chile, sweet chile.