Mitt svar på kommentaren

Til Anne-Karin.

Takk for din tilbakemelding, det var interessant lesing, men la meg få klargjort et par ting. Jeg har bare skrevet om min opplevelse og kan ikke stå for noe annet. Det er på ingen mulig måte meningen å svartmale et land som jeg elsker "som om det var mitt eget". Men jeg mener fremdeles at landet har mye å lære når det gjelder effektivitet. Og ja, jeg har fulgt med på nyhetene, jeg har vært ute i gatene og jeg har snakket med familie og venner som er chilenere og som mener det samme som meg. De sier det ikke for å svartmale landet sitt, eller kritisere det, men det er faktisk et faktum at flere steder har hjelpen blitt stående på institusjoner og lignende.

Men jeg legger ikke skjul på at det er mange som hjelper til, og det er jeg veldig glad for. Jeg tror ikke at jeg er Robin Hood eller den eneste helten. Jeg, personlig, klarte bare ikke å sitte på ræva og se på og høre om så mange der ute som enda ikke hadde fått hjelp, på grunn av manglende handlingskraft. Regjeringen klarte jo ikke en gang å varsle om tsunamien i tide, da synes jeg det er lov å komme med litt nevneverdig kritikk. Jeg skjønner at du er glad i og stolt over Chile, det er jeg og, men ingen er perfekte og det må da være lov til å si sin mening.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, hvor i byen du bor og hvor du henger hen til vanlig. Jeg har bare bodd under ett år i Chile til sammen, og jeg personlig har klart meg veldig fint. Jeg vet ikke i hvilken del av bloggen min du får inntrykk av at jeg mener det bare er kjeltringer i landet - det er hvert fall strengt tatt en overdrivelse. Og jammen er jeg glad for det, når jeg har et hundretalls familiemedlemmer der borte. Men det jeg står for, som er min personige mening, er at Chile lider av et voksende antall "flaites" (jeg vet ikke hvor godt kjent du er med chilensk slangbruk), som jeg ser på som et alvorlig problem. Ungdom som raner med kniv eller andre gjenstander og som ikke tenker seg om to ganger før de banker opp eller knivstikker uskyldige.

Jeg har en kamerat som ikke kan drikke på fest om dagen, fordi han ble knivstukket på gata og nesten døde. Han ga fra seg alt han hadde, men de stakk han allikevel. En annen ble stukket i hodet med vinopptrekker fordi han er homofil. Da er det noe som skurrer, spør du meg. Jeg sier ikke at landet er fullt av kjeltringer, jeg vet om mange land som har større kriminalitetsandel enn Chile, men den natten var jeg faktisk bekymret for at det skulle skje oss noe. Og det tror jeg alle hadde vært når du får beskjed om å ta en stein i den ene hånden og tuppen på nøkkelen i den andre. Du skriver at du var i 11. etasje den natten, så da vet du jo faktisk ikke hvordan det var i Bella Vista, jeg verken overdriver eller svartmaler, jeg bare forteller bare om min egen opplevelse. Jeg tror at fæle ting kan skje deg uansett hvor du er hen i verden, og at det eneste man kan gjøre er å ta sine forhåndsregler. Om man skal gå rundt og være redd hele tiden, blir livet en trist reise.

Når det gjelder avsnittet ditt hvor du skriver at jeg ikke må skremme folk fra å komme til Chile, må jeg faktisk trekke litt på smilebåndet. Jeg er halvt chilensk og jeg elsker det. Hadde jeg ikke brydd meg om landet, hadde jeg ikke jobbet så hardt som jeg har gjort for å hjelpe til. Da hadde jeg heller ikke bedt venner og familie i Norge om hjelp, men heller bedt de holde seg unna og bruke pengene sine på en ny snøskuffe eller en fresh, ny 42´tommers. At det er et fantastisk flott land med hjelpsomme og hyggelige innbyggere står det ingen ting på! Jeg har blitt rørt over engasjementet til enkeltmennesker som kanskje har blitt rammet av jordskjelvet selv (eller jordrystelse, som du mener det kalles), men som drar av sted med alt de har for å hjelpe andre som har det verre. Det kaller man nestekjærlighet.

Jeg er stolt over Chile, jeg ser på det som mitt eget land jeg er takknemlig over all hjelpen landet har fått. Jeg oppfordrer alle og enhver til å dra til Chile, uavhengig av jordskjelv eller tsunami, noe annet ville være hyklerisk. Jeg beklager for at jeg har tråkket deg på tærne, det var aldri min intensjon. Jeg tror du har misforstått meg, og det er lov. Jeg håper dette har hjulpet deg til å klargjøre mine personlige meninger. Jeg ønsker deg det beste, og er glad for at jordskjelvet ikke ga deg annet enn et par materielle skader. Jeg er ikke særlig religiøs av meg, men jeg ber for at det skal roe seg i Chile og at landet snart vil komme seg på beina igjen.

Ha en fortreffelig kveld videre,
med vennlig hilsen Alvina.